Vi har fått et spørsmål angående konservering i kosmetikk som lyder slik: «Jeg ser ofte at produkter markdsføres med at de er uten konservering, men hva da med produktsikkerheten med hensyn til bakterier og sopp?»
Takk for et veldig bra spørsmål. Her bruker mange produsenter et virkemiddel for at de skal nå lettere inn til forbrukerne. Vi blir ledet til å tro at konservering ikke er bra, men det er bare delvis sant. Det er som du skriver svært viktig at produktene er trygge og at sopp og bakterier holdes unna til over holdbarhetstiden.
Men hva da med produkter «uten konservering»? Jo, det finnes naturlige konserveringsmidler og det finnes syntetiske. Og det er de syntetiske vi vil unngå, f.eks butylparabener og propylparabener. Når naturlige stoffer slik som E-vitamin og naturlige antioksidanter benyttes, forteller markedsføringen ofte at produktene er uten konservering. Men sannheten er at produktene på en måte er konservert og holder seg unna sopp og bakterier til holdbarhetstiden er gått ut. Konservering med naturlige stoffer gjør gjerne holdbarheten på produktet kortere, men til gjengjeld unngår man de syntetiske stoffene som kan skape uballanse for hud og helse.
Er det noe du lurer på i forbindelse med økologisk kosmetikk? Send oss en mail!
Det er slik at mange naturlige "konserveringsmidler" som sitronsyre, kaliumsorbat etc gir oftere hudreaksjoner enn mange av de velprøvde syntetiske parabenene. Mange produkter uten vann kan være selvkonserverende, da det er vannaktiviteten som bestemmer om det er gode forhold for sopp og bakterier i et produkt. Det skal sies at sopp og bakterier ofte er langt farligere enn konserveringsmidler. Så- hva med å bruke en ansiktsolje fremfor en vannholdig krem? Eller et fettbasert bodybutter fremfor et basert på vann. En fast såpe fremfor en flytende såpe.
Dessuten er ikke E-vitamin og antioksidanter konserveringsmidler, men nettopp antioksidanter, som skal forsinke harskning av fettstoffene i produktene.
Takk for presisering og utdypning i denne saken!