Bli bevisst, Debatt, Farlig kjemi, Forskning, Helse, Hormonbombe, Hudpleie, Innholdsstoffer, Kjemi konsekvenser, Kjemikalier i hverdagen

Parabenparanoia eller dokumentert anbefaling?

«Forbrukerrådet påstår i «hormonsjekk» at produktet vårt inneholder hormonforstyrrende stoffer på svakt forskningsmessig grunnlag.» Dette skriver innehaver av Naturlig Valg AS, Erik Schreiner-Skas, i en artikkel i Dagbladet.

Bilde fra Dagbladet.no
Bilde fra Dagbladet.no

«Forbrukerrådet har ingen forskningsavdeling/eksperter, men fullmakt til å gå på tvers av risikovurderinger utført av Europas tyngste fagorganisasjon som forsker på parabener», skriver artikkelforfatteren, som nylig tapte en rettssak mot Forbrukerrådet.

Forfatteren er innehaver av firmaet som produserer den velkjente A-creme, og mener Forbrukerrådet skaper parabenparanoia.

Men skaper de parabenparanoia på null forskningsmessig grunnlag? Eller er det en dokumentert anbefaling til forbrukerne?

Parabener står på EUs liste over mulige hormonforstyrrende stoffer, som kan både etterligne, hemme og øke effekten av de naturlige hormonene i kroppen. Forskere har lenge sett skadeeffektene av parabener i dyreriket, men det er først de siste årene det har blitt fokusert på skadeeffektene hos mennesker.

Hormonforstyrrende stoffer kan påvirke fruktbarhet, kjønnsutvikling og læringsevne, og er også satt i sammenheng med enkelte former for kreft som brystkreft hos kvinner. Forskere har også mistanke om at parabener kan føre til redusert sædkvalitet og testikkelkreft hos menn. Også allergier, hormonproblemer og svikt i immunsystemet kan være mulige effekter ved bruk av parabener.

parabener

Det har blitt foretatt en rekke undersøkelser av parabener, og de fleste har vist at de forskjellige parabenenes grad av hormonforstyrrende effekt varierer sterkt. Isobutylparaben ser ut til å ha sterkest effekt, etterfulgt av Butylparaben. På grunn av dette har mange forskere gått ut og advart mot å bruke produkter med høyt innhold av parabener.

Norske og europeiske ekspertkomiteer har ved flere anledninger vurdert om parabener er trygt å bruke som konserveringsmidler i kosmetikk. I 2005 konkluderte EUs Vitenskapskomité for kosmetikk (SCCP) med at de ikke kan gå god for sikkerheten til fire parabener: Propylparaben, Isopropylparaben, Butylparaben og Isobutylparaben.

Undersøkelser gjort av Kyoto Prefectural University of Medicine har også vist at parabener som tidligere har vært ansett som trygge, som Methylparaben, kan øke produksjonen av frie radikaler i kroppen. Dette kan føre til at huden blir mer sensitiv for solen, noe som kan være skadelig med tanke på aldring av huden og hudkreft.

Paraben

Det er også bevist at alkohol, som er en hyppig brukt ingrediens i de fleste kosmetikkprodukter, kan hjelpe parabener med å trenge lettere inn i huden, samtidig som det kan forvandle Methylparaben til Butylparaben – en av de mest skadelige parabenene. Selv om det lenge har blitt argumentert med at stoffene ikke kan absorberes av huden, er det nå lagt frem bevis på at hele 20 til 60 prosent av parabenene absorberes. Denne informasjon er hentet fra Grønn Hverdag, Mattilsynet, Erdetfarlig.no, Miljøstatus.no og Framsenteret.

Så er det Forbrukerrådet som skaper paranoia, eller er det A-creme-produsenten som selv har fått paranoia?

Vi står ved vårt valg å velge produkter uten parabener til oss selv og andre, og vi synes det er interessant med det enorme fokuset det er rundt parabener. Forbrukere må selv velge hva de ønsker ut i fra informasjon og dokumentasjon som finnes. Vi anbefaler  i tillegg til dokumentasjonen, å være ‘føre var’. Det finnes et vell av kremer og kosmetikk uten parabener! Så hvorfor smøre seg med parabenholdige produkter?

Har DU noen kommentarer til denne saken? Vi hører gjerne din mening! Fint om du  også skriver om du er forbruker eller er selger av parabenholdige eller parabenfrie produkter.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

5 thoughts on “Parabenparanoia eller dokumentert anbefaling?

  1. Jeg syns det virker som om produsenten av A-creme setter større fokus på plassere skyld hos Forbrukerrådet for synkende salg, i steden for å fokusere på at det er forbrukerne selv som velger hvilke produkter de vil kjøpe. Det er nok riktig at alle effekter er ikke tilstrekkelig dokumentert, men en slik dokumentasjon er både tidkrevende og ressurskrevende. I tillegg kommer coctaileffekter som i praksis er umulig å forutse, det er et uendelig antall kombinasjoner av stoffer. En mistanke om negative miljø- og/eller helseeffekter er nok til at jeg velger bort produkter, enten det gjelder parabener eller andre stoffer. Produsenten av A-creme bør heller ta inn over seg at forbrukerne faktisk ikke vil ha parabener i sine produkter, og heller prøve å komme fram til et produkt som ikke inneholder dette.

  2. Det handler ikke om å plassere skyld. Det enkleste og billigste i denne saken hadde vært å endre konserveringsmiddel. Men hadde dette gavnet forbrukern…det er spm?

    A-creme har kun metylparaben som riktignok står på EU’s kandidatliste over potensielt hormonforstyrrende stoffer, men det er ikke dokumentert. Hvis dere virkelig er interessert i å skjønne denne debatten burde dere gå inn å lese grunnarbeidene til listen samt anbefalingene/klareringen av bl.a annet metylparaben som EU komiteene har kommet med i ettertid. EU’s kandidatliste er ikke dynamisk og derfor er ikke metylparaben fjernet enda. De som sitter i EU kommisjonen har klarert stoffet og kommet med anbefalinger. Forbrukerrådet som legger sin lit til listen støtter ikke EU’s uttalelser i etterkant.

    Hva er det produsentene blir presset til bytte til pga Forbrukerrådets app? Vet dere hva konserveringsmiddelet i andre kremer er? Kjenner dere allergiprofilen og langtidsvirkningen av dette? Det kommer stadig nye konserveringsmiddel på markedet som man kan bytte til. Personlig ville jeg mye heller bruke noe som har vært på markedet i lang tid som finnes naturlig i det meste av frukt, bær, grønnsaker og sopp og også mat/drikke som jeg får i meg hver eneste dag. Blåbær har 30% mer metylparaben enn hva du fikker i A-creme.
    Kjøper du en krem på aluminium eller plast trengs det mye mer konserveringsmiddel til for at den ikke skal gå harsk om den har holdbarhet på 1 år som stort sett er krevet. (hvis ikke må den behandles som ferskvare som melk i kjøleskap) A-creme er brun glasskrukke og derfor er det nesten ikke konserveringsmiddel i kremen.
    Det er klart at ingen har lyst å bruke hormonforstyrrende stoffer, men A-creme inneholder heller ikke hormonforstyrrende stoffer. Det er nettopp dette det dreier seg om og ikke å plassere skyld. Ved å gå rettensgang får man mye mer negativ belysning enn om man bare hadde sittet stille og skiftet konserveringsmiddel.

    Metylparaben har ekstremt lav allergiprofil og det er derfor et meget godt alternativ til kortison og andre «tøffe» kremer for huden. A-creme tilbyr det beste til sine kunder og mange får faktisk et bedre liv pga denne kremen.

  3. Et ganske sentralt poeng i denne saken er at methylparaben og flere andre parabener finnes naturlig i frukt, bær og grønnsaker. Altså det er stoffer som finnes naturlig og som mennesker har konsumert i alle tider.
    Det er feks ca 30% mer methylparaben i blåbær enn hva man kan finne i A-creme. Og… hudopptaket er så lavt som under 4%, slik at det er snakk om så minimale mengder at det nærmest ikke lar seg måle.

    Grunnet Forbrukerrådets kampanje mot parabener har mange hudkremer byttet ut «uskyldige» parabener med konserveringsmidler som feks: phenoxyethanol.
    Dette stoffet advarer Amerikanske Food and drug administration (FDA) kraftig mot.

    http://www.fda.gov/ForConsumers/ConsumerUpdates/ucm049301.htm

    Forbrukerrådets kampanje har altså fått bransjen til å gå fra å bruke trygge veltestede stoffer (brukt siden 1920 tallet), til nye og lite undersøkte stoffer som allerede store organisasjoner som FDA advarer mot.
    Det finnes til dags dato INGEN dokumentasjon som tilsier at methylparaben skal være farlig for mennesker.
    Det kalles naturens eget konserveringsmiddel.
    Hva tror dere er best for folk????

    1. Vil bare gjøre oppmerksom på at phenoxyethanol ikke er det eneste konserveringsmiddelet utenom parabener. Mange merker benytter naturlige anitoksidanter for å gjøre produktene holdbare, f.eks naturlig E-vitamin. Så det finnes trygge alternativer som kan benyttes fremfor parabener og phenoxyethanol.

      Så har jeg hørt at det er forskjell på å spise mantylparaben som finnes i blåbær, og å smøre på en krem som inneholder dette stoffet. Fordøyelsen kan bryte ned stoffet på en måte som ikke huden kan når det tekker inn. Og det høres jo fornuftig ut.

      Jeg tror at det beste er å holde seg unna så mye kremer som mulig, men velge produkter fri for konservering når man trenger å bruke noe. For meg som forbruker bryr jeg meg ikke om at produktene skal ha så lang holdbarhet når de står lagret i butikkhyllene, for meg er det viktig at produktene heller har kort holdbarhet og inneholder minimalt med stoffer som kan skade, og da tenker jeg både på prabener og phenoxyethanol.

  4. Hei Stine
    Konserveringsmidler må man ha i kremer og hudpleieprodukter. Det er for å konservere produktene slik at de ikke blir fulle av mugg og bakterier. Dette er nemlig utvilsomt farlig for forbruker.

    Spørsmålet blir da om man skal benytte trygge konserveringsmidler med lang historie, og som ALDRI har blitt funnet farlig for mennesker, eller bytte til nyere stoffer med mer aggressiv allergiprofil osv.

    Det er ikke slik at enhver krem kan bruke et hvilket som helst konserveringsmiddel. Kremene er forskjellige og krever forskjellige konserveringsmidler.

    PS: Siste store forskningsrapport på propylparaben (langkjedet paraben og mye mer potent enn metylparaben) viste at det var 100% trygt for mennesker og ikke hormonforstyrrende.

    Ønsker man at markedet skal bytte konserveringsmidler bare fordi noen tror at de er farlige?

Legg igjen en kommentar til erik skas Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hva blir? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.

Varsle meg om nye kommentarer via e-post. Du kan også abonnere uten å legge inn en kommentar selv.