Alternativ til, Bli bevisst, Debatt, Dyrevelferd, Klær, Miljøvern, Prakisk tips, Shopping

Dyrevelferd del 2: Pels

I Norge blir det årlig slaktet ca. 600.000 mink og 185.000 rev i de 345 pelsdyrfarmene som eksisterer i vårt lille land. Dyr blir avlet opp og holdes innesperret i små nettingbur, hvor de tilbringer mesteparten av livet sitt i fysisk og psykisk lidelse. Man ser at mange av pelsdyrene som lever på (norske) pelsdyrfarmer utvikler de samme psykiske problemene som man ser hos dyr i kosmetikkindustrien: Apati, selvdestruktiv adferd og stereotyp adferd.

Og verst av alt er at mange innbiller seg at forholdene på norske pelsdyrfarmer er bedre enn andre land. Sannheten er at forholdene ligner veldig på pelsdyroppdrett i andre land. Allikevel er det fortsatt lovlig med pelsdyroppdrett i Norge.

Å leve i bur kan under visse forhold være greit. Men for dyrene i norske pelsdyrfarmer, holdes de innesperret i nettingbur som settes i rekker under blikktak. Dette blir et stort problem på sommeren ettersom sola skinner og varmer opp og da blir det nesten uutholdelig varmt for dyrene. Mangler pelsfarmen automatisk vanningsannlegg, vil drikkevannet fryse til is om vinteren.

Dyr som rev, mink, kaniner, chinchillaer o.l blir tatt ut av sitt naturlige habitat ved tvang (noe de opplever som veldig ubehagelig).
Alle disse dyrene blir undertrykt ved at de ikke får utløp for sine naturlige behov som kan være å være i nærheten av vann (mink), jakte, grave og leke (rev). Dette fører til frustrasjon for pelsdyrene – uavhengig om de lever unde «gode» forhold på pelsfarmene.

De siste årene har det vært mye blest rundt pels og pelsdyroppdrett. Mange kjendiser og designere, bloggere, politiske partier, bedrifter og tusenvis av andre mennesker har kritisert pelsdyrindustrien og oppfordrer til boikott av den. Og det er det ikke så rart i. Pels er unødvendig – et produkt ingen trenger. Vi har andre metoder å holde oss varme på. Alt fra bomull til ull kan holde oss varme, så lenge det er det riktige plagget. I tillegg er det ikke miljøvennlig på noen som helst måte å «produsere» pels.

Heldigvis er det veldig lett å unngå pels og å vise motstand. Ikke kjøp klær eller sko med pels på og ikke støtt bedrifter som støtter pels. Er du veldig glad i pels-looken, kan du alltids gå for fuskepels, men husk hvilke signaler du da gir.

Les mer om pels her.

Skrevet av Mays Dakhil

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

5 thoughts on “Dyrevelferd del 2: Pels

  1. enig, burde ikke vært lov i norge!! går selv aldri med pels. når jeg var barn prøvde foreldrene mine å putte på meg en jakke med fuskepels, men jeg nektet;)

  2. Viktig innlegg, viser godt deres etiske og gode holdning til samfunnet rundt oss. Det vil nok ikke vare så mange år før det er ulovlig i Norge dette, mange sentrale personer både i mattilsynet og landbrukspolitikken setter store spørmålstegn ved denne industrien.

  3. Nordiske land har de strengeste regelverk i verden. Det er jeg som pelsdyroppdretter glad for. I norske pelsdyrgårder er det blårev, sølvrev og mink.

    Automatiske vanningsanlegg er isolerte og har lys farge. På sommeren reflekteres lyset bort og man unngår oppvarming av vannet. Dyrene har derfor tilgang på kaldt friskt vann. Isoleringen, samt varmekabler og sirkulering av vannet gjør at dyrene også på vinteren har tilgang på vann. De aller fleste har automatisk vanningsannlegg, og fra 2015 skal alle ha det.

    At det på varme sommerdager oppleves som varmt også for pelsdyr er naturlig. Det er likt for alle skapninger. Men det er ukjent for meg at det er et stort problem. Dyrene har mulighet for skygge og tilgang på vann.

    Det er ikke bevist at mink har behov for å svømme. Fisk og amfibier står på minkens menyliste i vill tilstand. Vann er derfor et naturlig jaktområde. Oppdrettsmink får behovet for mat tilfredstilt når vi forer.

    Det er riktig at det de siste årene er en del motstand mot næringa. Dyrerettighetsforkjempere har hatt intensive kampanjer mot næringa. Det er brukt både lovlige og ulovlige metoder. Hovedsaklig er det brukt emosjonell argumentasjon. Media har mer eller mindre ukritisk tatt til seg materiellet de har fått tildelt, materiell som viser et feil bilde. Sensasjoner og kritikk gir gode salgstall.

    Du tar nok feil når du sier at pelsdyrnæringa ikke er miljøvennlig. Maten dyra spiser består hovedsaklig av «avfall» (gårbakt brød, ost med for mye sporer, feilprodusert ferdigmat) fra storsamfunnet og biprdukter fra slakteri- og fiskerinæringene. Vi produserer et naturlig produkt som holder seg i flere tiår, og når plaggene er utslitte er de nedbrytbare. Fuskepelsen er laget av oljeprodukter, energikrevende og ikke biologisk nedbrytbart. Hele dyrene blir brukt. Pelsen kjenner du til. Resten går til Norsk protein som produserer fett til såpe og kosmetikkprodukter, jordforbedringsmidler og beinmel som blant annet brukes til betong. Mer om Norsk protein finner du på bloggen min.

    Om du vil kle deg i pels er en frivillig sak. Men når du først engasjerer deg for pelsdyr og skriver om næringa, synes jeg du bør innhente kunnskap. Jeg respekterer at noen er imot, men da bør det være faktabasert.

    Om du besøker en pelsdyrgård, vel og merke på dagtid, vil du kunne danne deg et inntrykk selv og få mulighet til å balansere ditt syn. Førstehånds informasjon er alfa og omega om vi skal ha en demokratisk debatt. Ta kontakt med Norges pelsdyralslag så kan de formidle kontakt med en oppdretter.

  4. Hei, Palomino.

    Du sier at nordiske land har det strengeste regelverket i verden (når det gjelder pelsdyrnæringa?). Dette er ikke riktig. I Nord-Irland, Sveits og Østerrike er pelsdyrnæringa forbudt og i Nederland har det kommet forslag om å forby det. I land som Sverige, Danmark og Nederland er det forbudt med oppdrett av rev.

    Ta en titt på disse linkene:
    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10042148
    http://www.vgtv.no/?id=33454&category=1#!id=33454
    (Dette er i Norge.)

    Mink har et behov for å svømme; det bekrefter dette sitatet (dette er også grunnen til at mink ikke blir anbefalt som kjæledyr):
    «American Minks are solitary animals in the wild. In captivity, animals kept in groups, as is typically done on fur farms, exhibit aggressive behavior and other signs of stress. Researchers recommend that juvenile animals, especially, not be housed in groups. American Minks also need access to water where they can swim and minimize stress. In some cases, American Minks raised for fur may not be killed in a humane manner.»
    (Kilde: http://www.petwatch.net/browse_animals/mammals/36-american_mink)

    Når du snakker om at pels kan være miljøvennlig, stemmer ikke det. Det handler egentlig ikke om hva dyra spiser eller om pelsen er biologisk nedbrytbar. Det handler om at pels er noe av det verste en kan bruke fra et miljøvennlig perspektiv, fordi dyrene MÅ mates for at man kan få pelsen. Bomull trenger ikke mat på samme måte og du får mye mer bomull (og kan derfor produsere flere klær) per kvm dyrket areal. Ingen har heller sagt at fuskepels er et godt alternativ, men selv om fuskepels ikke er like miljøvennlig som økologisk bomull, betyr ikke det at pels er miljøvennlig.
    Så, man sier at pels ikke er miljøvennlig nettopp fordi det finnes bedre alternativ og pels er noe av det verste en kan bruke hvis man tenker på miljøet.
    Man kan sammenligne det med at det er bedre å kjøre bil til jobben enn å ta privatjet, men det beste vil jo alltids være å sykle/gå 🙂

    Og sist, men ikke minst, du har rett i det du sier om at det å ikle seg pels er en frivillig ting. Dette får folk velge selv, men her opplyser vi om hvorfor vi i Grønn & Skjønn er imot pelsdyrnæringa.

    Problemet ligger da i at selv om det sikkert finnes mange pelsdyrfarmer som driver farmen humant, så vil det alltid være noen som ikke gjør det. Er det da verdt det å legalisere noe som vi vet kan skade dyr? Mange mener også at det er etisk uforsvarlig å avle opp dyr kun for pelsen deres fordi vi mennesker skal se bra ut. Vi har bedre alternativ for pels og man trenger det ikke for å holde seg varm.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hva blir? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.

Varsle meg om nye kommentarer via e-post. Du kan også abonnere uten å legge inn en kommentar selv.