Det er 13 vitaminer som er nødvendige for oss mennesker og vi deler dem inn i vannløslige og fettløslige typer. De fettløslige er er A,D,E og K vitaminene. De trenger vi ikke nødvendigvis daglig tilførsel av, da de kan lagres i fettvevet. De vannløslige vitaminene derimot bør man ha en jevn og daglig tilførsel av. Det er heller ikke særlig fare for å overdosere de vannløslige vitaminene fordi de raskt skilles ut igjen, via urin og svette. De vannløslige vitaminene omfatter B-vitaminkomplekset samt C-vitaminet. Kroppen trenger også mineraler, som er viktige for skjelett, nervesystem og muskler.

Det er to hovedgrupper av mineraler, makromineraler som vi trenger mye av og som er kroppens byggesteiner (f.eks kalsium og magnesium), og mikromineraler/spormineraler som vi kun trenger i ørsmå mengder for å ha en velfungerende kropp, f.eks jern, sink, selen og krom.

Et alminnelig godt og variert kosthold sies å skulle dekke vitaminbehovet for de fleste mennesker, men noen grupper kan trenge et tilskudd. Det gjelder bl.a. for gravide, slankere, småspiste barn og eldre samt storforbrukere av alkohol og tobakk. Ellers er det mange som mener at våre naturlige matvarer ikke har samme vitamininnhold som tidligere, p.g.a.utarmet jordsmonn, nyer dyrkningsmetoder, sprøytemidler osv. Økologisk anbefales derfor i størst mulig grad, men flere og flere ernæringsautoriteter tar likevel til ordet for at folk bør ta et multivitamintilskudd og iallefall et tilskudd av vitamin D i den mørke årstiden. Tran anbefales hele året av noen ernæringsterapauter mens andre mener at det er tilstrekkelig at man tar tran på vinterstid.

Særlig kan eldre i instutisjoner mangle D-vitaminer, både p.g.a. mangel på sollys og p.g.a. et høyt medikamentbruk. Storforbrukere av alkohol bør f.eks passe på B-vitaminstatusen sin, for selv om B-vitaminer finnes i f.eks øl, så er det B-vitaminer kroppen forbruker for å bryte ned alkoholen. Hos røykere er C-vitaminbehovet forhøyet, så man bør være ekstra nøye på å få i seg frukt og grønt i så tilfelle. De som følger et vegansk kosthold, bør passe på å få i seg tilskudd av D-vitaminer og vitamin B12, som stort sett finnes i animalske matvarer. En fordel med et vegansk kosthold er foresten at C-vitaminstatusen gjerne blir meget god, da det gjerne spises ekstra mye frukt og grønnsaker.

Gravide anbefales som de fleste nå vet et tilskudd av folat (et B-vitamin) fra de planlegger å bli gravide eller iallefall så snart som mulig og frem til og med 12. svangerskapsuke. Det reduserer bl.a. risikoen for ryggmargsbrokk hos fosteret. Folat finne også naturlig i grove kornprodukt, grønne grønnsaker og frukt og fruktjuicer. Det kan også være lurt å ta ekstra D-vitamin i svangerskapet, særlig i den mørke årstiden. D-vitamin er viktig for at kroppen skal kunne klare å ta opp kalsium, noe som jo er ekstra viktig når det skal bygges opp en helt ny benbyggning hos den lille! D-vitamin finnes naturlig i sollys, fet fisk og noen typer margarin og melk. Tilskudd i form av tran (1 barneskje pr. dag anbefales for alle generelt og gravide spesielt!) Med hensyn til folat så har folkehelseinstituttet gått ut med en anbefaling på 400 mikrogram folat daglig.

Det høye sukkerinnholdet i industrifremstilt mat gjør at kroppens vitaminlager tappes raskere. Dagens ferdigmat kan også være bearbeidet og overtilberedt og til og med bestrålet, derfor mangler de mange av de essensielle næringsstoffene som maten var i besittelse av før. Det lureste er derfor å ta et multivitamintilskudd dersom du er i tvil om du kanskje ikke spiser så sunt som du burde.

I tillegg vil jeg anbefale et daglig tilskudd av D-vitaminer her i norden på vinterstid, med mindre du spiser ekstrem mye fet fisk. Nyere forskning peker på at mange får for lite D-vitamin og at vi bare såvidt er begynt å ane omfanget av betydningen av en god D-vitaminstatus. Foruten å være viktig for skjelett og benbyggning viser ny forskning at D-vitaminet er avgjørende for mange ulike kroppsfunksjoner, bl.a. for at muskelfibrene skal vokse normalt og for et godt immunforsvar. Man tror at lite D-vitamin øker sykdomsrisikoen hos folk. Siden vi har få gode kilder til D-vitaminer gjenom mat så må man passe på å benytte seg av tilgjenglig sollys samt ta omega 3 og spise fet fisk og melk og margarin som er tilsatt D-vitaminer.

I følge en oversiktsartikkel som ble publisert i Tidsskriftet for den norske legeforeningen i september 2010, viser studier at vitamin D har en gunstig effekt på både antall nye tilfeller og for prognose for en rekke sykdommer, deriblant kreft. Siden D-vitamin er et fettløslig vitamin kan vi ikke ta ubegrenset av den, da det hoper seg opp i kroppen. Det som imidlertid er litt vanskelig er at Statens ernæringsråd og de ulike kostholdspesialistene er ganske langt fra hverandre i forhold til sine anbefalinger for daglig dose. En skje med tran innebærer uansett ingen risiko, ei heller en daglig D-vitaminpille om du foretrekker det. I vinterhalvåret burde vi på vår del av kloden passe på nettopp det, og enkelte turer til solarium er bare av det gode, så lenge man ikke overdriver.

 Skrevet av: Christel Rønvik Håvoll