Ernæring, Helse, Kosthold, Livsstil, Økologisk

Matvareindustriens hemmeligheter

Det er ingen nyhet at mye av industrimaten som selges i dag er proppet full av tilsetninger og stoffer vi helst vil unngå. Man må være varsom for å ikke bli villedet av produkttekstene. At man av og til må være ekspert for å unngå uheldige stoffer er veldig synd. For maten er virkelig ikke det man alltid tror.

Idun Tomatketchup uten tilsatt sukker / Husholdningssaft uten sukker. På flasken står det i store bokstaver «uten tilsatt sukker», noe mange foreldre sikkert trigger på. Det er først nederst på flasken det oppgis i små bokstaver at den er tilsatt søtstoff. Dette fremheves også i næringsdeklarasjonen.

Nestlé müsligrøt med pære og banan. «Usukret», står det på boksen. 100 gram vare inneholder imidlertid 29 gram sukkerarter, blant annet fra fruktkonsentrat. Grøtene er altså ikke tilsatt sukker, men inneholder mye sukker som kommer naturlig fra råvarene.

Biola yoghurt mild naturell. Dette er ikke et sukkerfritt valg! Den inneholder to prosent tilsatt sukker (8,2 gram per 100 gram). Dette opplyses det imidlertid om på Biola.no: – Disse produktene er tilsatt litt sukker.

Litago yoghurt til barn. Alle variantene inneholder seks prosent sukker. I tillegg kommer frukten stort sett fra puré og konsentrat. En vanlig yoghurt inneholder til sammenlikning mellom syv og ni prosent sukker, og inneholder ikke puré eller konsentrat, men en liten andel hele bær/frukt.
Ost som ikke er ost. Enkelte revet-ost produkter inneholder alt annet enn melkeråvarer. På fagspråket heter disse analoge oster, som betyr substitutt for ost. I produktbeskrivelsen på slike produkter står det ofte vegetabilsk olje/pamleolje og potetstivelse. Ost som inneholder dette kan egentlig ikke kalles for ost. Ost må være basert på melkeråvarer. Se etter navn som «pizzatopping», som kan bety at det ikke er et rent osteprodukt.

Juice, et kapittel for seg selv. Er du opptatt av hva juicen du drikker inneholder, bør du ta en ekstra sjekk i butikken. Her er noen eksempler på forvirrende merking: Nora granateplejuice med eple og pære. Den inneholder 62 % epler, 15 % granateple, 15 % drue (+ 6 % aroma og 2 % pasjonsfrukt).
Crabsticks. Spiser du crabsticks får du neppe helt den samme opplevelsen som å spise fersk krabbe. På pakken til crabsticks står det ikke noe om krabbeinnholdet. Den ingrediensen det er mest av er fiskekjøtt fra brasme, i tillegg til krabbeekstrakt, krabbekrydder og krabbearoma.

Grandiosa Ekstra tynn. Ikke tro at det er noe slankende alternativ til den vanlige pizzaen. De har omtrent samme innhold av kalorier, fett og karbohydrater.
 
Vegetabilsk olje betyr ofte palmeolje. Svært få produsenter merker produktene sine med palmeolje siden det er lov til å benytte samlebegrepet vegetabilsk olje. Palmeolje fører til økt kolesterolkonsentrasjon i blodet, og er dermed ugunstig for både barn og voksne. Palmeolje finnes blant annet i Vita hjerte’go produker, Nugatti, Sørlands chips, First Price produkter, Laban, Mills gratinerte poteter, barnegrøt. Les mer hos FBI
 
Pass opp for høyt saltinnhold og flammehemmere. Et forbrukernettsted avslører høyt salt- og fettinnhold samt spor av kjemiske flammehemmere i svenske pølser. Dersom du har blitt eksponert av flammehemmere over lengre tid, kan det forårsake alvorlige helseskader. Svenske grillpølser fra Europshopper kom verst ut i testen. Den inneholder 3,2 gram salt per 100 gram, altså dobbelt så mye salt som vanlig potetgull. I tillegg inneholdt grillpølsen minst kjøtt.
 
Vaniljesukker uten vanilje! Vanillin er en kjemisk etterligning av ekte vanilje, Vanilla planfolia. Du finner vanillin i vaniljesukker, yoghurter, iskremer og sjokolade. Enkelte produsenter avbilder vaniljeorkideen på produktet selv om innholdet er kjemisk fremstilt. «God gammeldags vanilje» er brukt på et produkt selv om det inneholder mest av den kunstig framstilte vanillin. Les vår tidligere artikkel om Vanilje – velg ekte vare.

Boktips! Vil du vite mer som er gjemt i maten så anbefaler vi å lese Den hemmelige kokken. Boken tar for seg bruken av tilsetningsstoffer i matvareindustrien. Boken inneholder innkjøpsguide, sesongkalender for frukt og grønt samt en guide til hvor i Norge man kan kjøpe naturlige varer, og oversikt over ufarlige og mer risikable E-stoffer.

Budskapet vårt er å bli bevisst samt å velge varer som er bra for helsen. Mye er gjort ved å handle økologiske råvarer og lage maten fra bunnen av.

Har du noe å tilføye? Da hører vi gjerne fra deg!

Kilder: Blir du lurt av maten? Ikke kjøp disse matvarene Svenske pølser kan være helseskadelige

2 thoughts on “Matvareindustriens hemmeligheter

  1. Bra innlegg! Jeg er selv opptatt av disse tingene og leser alltid hva som er i produkter før jeg kjøper de (med mindre jeg bevisst kjøper usunne produkter og allerede har nok dårlig samvittighet fra før… :p).

    Det er uansett viktig å sette fokus på disse tingene. Media skriver mer om dette og det er viktig å opplyse folk om disse tingene 🙂

  2. Hei Helene!

    Takk for hyggelig kommentar! Viktig å være bevist på dette, ja! Og om man skeier ut en gang i blant så tror ikke jeg det er så farlig. Det er imidlertid summen av alt man til daglig pøser på av tilsetningsstoffer som er uheldig. Flott blogg du har, inspirerende!

    Ingunn 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hva blir? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.

Varsle meg om nye kommentarer via e-post. Du kan også abonnere uten å legge inn en kommentar selv.