Sommeren er tid for blomstring og de fleste markblomstene er allerede kommet opp. I Norge har vi i følge SABIMA (samarbeidsrådet forfor biologisk mangfold) mer enn 1500 ville eller forvillede blomsterarter. Flere av disse kan brukes til mat, drikke og selfølgelig som pynt.

Det å plukke en frodig og fin bukett markblomster rundt Sankthans er både tradisjon og ekte glede, der man tar noe av naturen med seg innendørs til nytelse for sansene. Den 17. juni arrangeres det villblomstenes dag og blomstervandringer i hele landet. Det er Norsk Botanisk forening som står for dette (www. villblomstenesdag.no).

Hva med en  bukett på bordet i uteplassen hvis du er så heldig å ha en? Lite setter sommerstemningen som en nostalgisk vase med en lekker villblomstbukett oppi! I vinduskarmen sammen med sommerlige blondegardiner fører den tankene tilbake til barnelandet, for ikke å snakke om små barnehender som forventningsfullt overleverer en selvplukket samling av herlighetene med litt for korte stilker og stor porsjon kjærlighet!

Markblomsten over alle er for mange den solgule og flotte smørblomsten, eller engsoleien, både fordi den vokser i stor utstrekning rundt i det ganske land og fordi den er både vakker og har lang blomstringstid sommeren gjennom. Den er flerårig med blanke gule blomster og gjør seg godt både i vase og hengt opp til tørk i solveggen. Bare husk at den er giftig, så dette er en blomst kun til pynt, men til det egner den seg til gjengjeld svært godt. Det å sette av litt tid i løpet av sommeren til å besøke en blomstereng og høste litt av disse gule herligheten er balsam for både kropp og sjel, bare prøv!

Andre gule sommerblomster som man finner i stor utstrekning er imidlertid ikke like populærere, jeg tenker da f.eks. på den til tider utskjelte løvetannen som har en tendens til å pynte opp både der den er ønsket og der den er mindre ønsket. Men prøv å se på løvetannen med litt andre øyner, den har nemlig utallige bruksområder og er i motsetning til engsoleien ikke giftig. Tvert i mot er den rik på både vitaminer og mineraler foruten å være et sunt og verdifullt dyrefor.

Løvetann er både ugress og medisin, med tradisjoner i både europeisk og nordamerikansk folkemedisin. Den medisinske virkningen er knytta til fordøyelses og urinveissystemet, og roten er kjent som et effektivt avgiftningsmiddel.

Løvetann finnes i flere hundre arter men disse er vanskelig å skille fra hverandre. Felles for dem er imidlertid at de er fine å bruke både til te og vinlegging, og bladene kan brukes i mat. Når man lager vin er imidlertid blomsterknoppene best å bruke og disse bør plukkes i sollys når knoppene er åpne. Løvetannvin blir best om man også bruker sitrusfrukter i den, f.eks appelsiner og sitroner, det gir en fin aroma og farge sammen med løvetannblomstene.

En vakker og kjær markblomst er blåklokken som er en flerårig plante i klokkefamilien. Den blomstrer litt sent, fra juli til september og er et flott innslag i blomsterengen etter hvert som sommeren skrider fram. Den klarer seg i næringsfattig jord og vokser både ved kysten, i heier rundt omkring og faktisk i skogbryn i opptil 2.050 meter over havet! Igjen en art som er vanlig over hele landet altså, til glede for både små og store. Den gjør seg nydelig i enhver bukett med assorterte markblomster og gjerne også helt for seg selv, samt sammen med andre blå / lilla markblomster, f.eks. forglemmegei. En annen art som er vakker sammen med blåklokken er prestekragen, den berømte «elsker /elsker ikke»!

Når så sommeren omsider blir godt moden og vi begynner å se den spede begynnelsen på høsten er det den mer robuste røsslyngen som dukker opp og frister oss til å ta med noen kvaster inn til stuebordet. Den ble i tidligere tider benyttet til både te og krydder til øl, og man flettet til og med kurver av røttene. Den har også gjort stor nytte som beiteplante for husdyr og i 1976 ble den i en lytteravstemning i «Nitimen» kåret til Norges nasjonalblomst! Den er kjempetøff i en litt rustikk urne eller potte, både avskåret eller som plante i jord på et tidspunkt av sommeren der flere av markblomstene har gitt seg for sesongen. God holdbarhet har den også.

Selvfølgelig er det mange flere markblomster og ville vekster som kunne vært omtalt i innlegget her, men jeg har plukket ut noen få av de mest alminnelige for å gi en smakebit. Kanskje er det andre arter som er mer aktuelle der hvor du bor? Hva er din favorittmarkblomst? Hva med å ta en liten blomstringstur i marka å se om du ikke blomstrer litt selv også? Balsam for sjelen spør du meg… og husk man blir aldri for gammel til å plukke blomster.

God sommer!