Bli bevisst, Dyrevelferd, Ernæring, Farlig kjemi, Helse, Kjemi konsekvenser, Kjemikalier i hverdagen, Klima, Livsstil, Naturlig, Øko i Media, Økologisk, Samfunnsansvar, Vegetar

8 myter knuses om økologisk mat

Denne artikkelen er opprinnelig skrevet av Naturskyddföreningen og deretter publisert av Suckerchocken.se (trykk på navn for å se artiklene). Vi har skrevet den samme artikkelen på norsk slik at våre norske økovenner lettere kan lese hvordan disse mytene besvares. Her er argumentene du gir til økoskeptikerne!

Okologisk_jordbruk_II-620x341Bildet er hentet fra Kulturverk.com 

  1. «Hva med økologisk vin fra Australia, hvor økologisk er det med noe fra andre siden av jordkloden?»
    Økologisk har ikke noe med frakten å gjøre. Om vinen er økologisk betyr blant annet at de som arbeider på vingårdene slipper å bli syke av sprøytemidlene som sprutes på avlingene. Eller at rester av dette middelet finnes i vinen du drikker, noe som er vanlig ettersom vindruene blir sprøytet ned ganske kraftig. Frakten påvirker heller ikke miljøet mest, det er produksjonen. Derfor er det viktig å velge økologisk, selv om varen skulle vært fraktet fra Australia.
  2. «Men er det ikke viktigere å handle lokalt?»
    Å handle lokalt og produkter fra eget land er bra, men når det gjelder miljø er det viktigere å velge økologisk og vegetarisk. Matens transport til butikkene er ikke det som påvirker miljøet mest! Kjemiske sprøytemidler, kunstgjødsel og enorme adlinger belaster miljøet mye mer. Dette er ikke noe du bidrar til når du kjøper økologisk. Du viser også at det finnes en etterspørsel på økologisk, noe som kommer til å lede til mer økologisk jordbruk også i nærområder.
  3. «Det er for dyrt med økologisk mat»
    Det er ikke for dyrt med økologisk mat – det er den andre maten som er for billig. Tenk om kjemikaliejordbruket skulle stå for kostnadene for vannregning, utømmiong av biologisk avfall, helseskader, overgjødsling og lignende. Da hadde det nok fort kostet ganske mye mer. Vi som forbrukere er blitt vandt til at maten skal koste så ufattelig lite. Vi kjøper masse og bruker ikke engang alt av det – vi kjøper næringsfattig godteri og overdrevne mengder kjøtt, samtidig kaster vi utrolig mye mat.. og sier etterpå at vi ikke har råd til å handle økologisk. Det hele handler om prioriteringer – hadde vi kjøpt mindre kjøtt, mindre ferdigmat, mindre godteri og heller fokusert på mer grønnsaker og mer økologisk hadde vi fort merket det på lommeboka.
  4. «Jeg har hørt at butikkpersonal selger gulrøtter utsatt for sprøyting som økologiske. Etter hestekjøttskandalen stoler jeg ikke på noen.»
    Om du vil minimere risken for å bli lurt på matbutikken, er det nettopp økologisk du bør velge. Økologisk mat kontrolleres nøyere enn annen mat. Økologiske gårder, bakerier og fabrikker får kontroller både uanmeldt og avtalt. De som kontrollerer er ikke tilknyttet den økologiske merkningen på noen måte. Dessuten slipper du unaturlige farger eller kunstige smaker i mat som er merket økologisk – sånt som gjør jordbærne ekstra røde, eller får guacamolen til å smake avocado når den omtrent ikke inneholder noe av det.
  5. «Jeg er skeptisk. Leste et eksempel på at økologiske olivenoljer inneholdt rester av sprøytemidler»
    Ikke-økologiske olivenoljer testes også samtidig, og de inneholder mye høyere rester. Journalistene som skrev disse sakene unnlot viktigere detaljer som dette – i tillegg til å forklare hvorfor økologiske olivenoljer kan inneholde sprøytemiddel. Giftene kan forflyttes på lange strekninger med vind og vann. Dette betyr også at restene etter sprøytemiddel kan finnes i fjellvann, drikkevann og til og med i regnet som faller over oss.
    Når det gjelder testene som ble utført på barnegråt, handlet disse om tungmetaller, som kadmium. Kadmium finnes i det meste som dyrkes i jord. Dette er et helseskadelig stoff som spres av blant annet trafikkutslipp, og dette er ikke noe en økobonde kan styre over. Det er rett og slett veldig vanskelig å finne 100 % giftfri mat i en verden vi lever i, men poenget ved å velge økologisk er nettopp det å senke dette til et minumum – bedre miljø for dyr og klima, mindre kjemikalier i kroppene våre og at de som arbeider med maten ikke blir utsatt for skader som følge av sprøytemidlene de jobber med. Kadmium, som nevnt i dette avsnittet, er også noe ikke-økologiske bønder faktisk tilsetter i åkrene sine – og dette er ikke tillatt på økogårder.
  6. «Kroppen tåler da litt – når jeg var barn badet jeg i gifter og jeg lever!»
    Du lever, men se deg rundt. Du kjenner eller ser garantert flere som rammes av kreft, diabetes, som ikke lykkes i å få barn.. FN har nylig konstatert at det virker som om en rad av folkesykdommer kan være koblet til disse små dosene av kjemikalier som vi får i oss gjennom lengre tid.
  7. «Jeg har besøkt en økologisk gård – og det viste seg at økobondene kjører mye mer traktor enn andre bønder. Er det så klimasmart?»
    Ja, de kjører mer traktor. Men kunstgjødsel som spres i kjemikaliejordbruken er en større klimabelastning. Økojordbruket og kjemikaliejordbruket påvirker klimaet ca like mye – men hvis man ser på miljøpåvirkelsen i sin helhet vinner økobøndene enormt. De sprøyter ikke sprøytemiddel og øker det biologiske mangfoldet – noe som er livsviktig. Visste du at forskningen viser at trusselen mot det biologiske mangfoldet er like akutt som klimatrusselen?
  8. «Sorry, men økologisk funker ikke om vi skal mette alle verdens sultne»
    Da har du lyttet for mye på industrien! Hør heller på verdensledende forskere og eksperter. De sier at «business as usual» ikke er løsningen, det er på høy tid å se på løsniner i det økologiske landbruket. Hør også på alle småbøndene i Afrika, Asia og Latinamerika som sluttet med kjemikaliejordbruk og begynte å satse på økologisk istedet. De får like store, eller større mengder som tidligere – men bedre betalt og lavere utgifter.
    Dessuten produseres det allerede tilstrekkelig med mat for å mette alle sultne i dag. Problemet handler heller om konflikter og hvem som har makt over maten og jordene. FNs ekspert på sult i verden har ett råd til oss i den rike delen av verden: ønsker vi å gjøre noe for alle de sultne menneskene i verden, så er det å spise mindre kjøtt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Hva blir? * Time limit is exhausted. Please reload the CAPTCHA.

Varsle meg om nye kommentarer via e-post. Du kan også abonnere uten å legge inn en kommentar selv.